Hedli og Knut Arne Moseid har drevet Moseid bakeri i snart 20 år, og har en stor lidenskap for bakeriet og håndverket. De er en av tre finalister i Årets Bakeri 2025. Foto: Solveig Lygre
I den vesle bygda Mosby i Kristiansand kommune, ligger Moseid Bakeri omringet av grønne åser. Selv om finalisten i Årets Bakeri 2025 har gjort store endringer i bakeriet, er det en reise tilbake i tid å komme inn i det gamle Torridalstunet, et steinkast fra elven Otra.
Moseid Bakeri er blitt et destinasjonsbakeri, og med det nye produksjonslokalet tilknyttet kaféen har de fortsatt nærhet til både kunder og ansatte. Foto: Solveig Lygre
I 2018 måtte ekteparet Hedli og Knut Arne Moseid ta noen valg. Skulle de fortsette å drive bakeriet som bestefaren til Knut Arne bygde i 1945, eller skulle de gjøre noe helt annet? Skulle de flytte produksjonen til et industriområde, eller skulle de bygge noe på den tomta de hadde?
- Bakeriet som bestefar bygde, og som vi holdt til i før dette, hadde vært gjennom mange byggetrinn. Det var forskjellige nivå på gulvet, det elektriske anlegget var gammelt og vi hadde alt for liten plass. Konditorene holdt til i kjelleren, og måtte bære store kaker opp den smale trappa. Det var mildt sagt en nokså krevende situasjon, sier Knut Arne.
Han er utdannet baker og konditor, og har en stor lidenskap for håndverket. Sammen med Hedli har han drevet bakeriet i snart 20 år.
- Dersom vi skulle fortsette med bakeriet, hadde vi egentlig ikke noe valg. Vi måtte utvide. Vi hadde ikke nok plass til frys og kjøl, det var helt krise. Dilemmaet var at den ene bygningen på tomta var vernet, og det var heller ikke regulert for næringsvirksomhet, sier Hedli, som er daglig leder i bakeriet.
Familien Moseid syns det er kjempefint at de får jobbe sammen, og selv om de tilbringer veldig mye tid sammen, blir det aldri noe krangling. Foto: Solveig Lygre
Ville beholde nærhet til kunder og ansatte
Alternativet deres var å flytte bakeriet til et industriområde.
- Dette ønsket vi ikke. Vi er et håndverksbakeri, og hadde vi flyttet produksjonen til et industriområde, ville vi fremstått som noe industrielt, noe vi ikke er og noe vi ikke ønsker å fremstå som. Vi bestemte oss til slutt for å ta jobben med å bygge noe her, selv om det kom til å bli en lang prosess.
Da de hadde bestemt seg, engasjerte de en prosjektleder fra Prosjekthuset AS og en arkitekt fra Trafo arkitektur. De tok utgangspunkt i et flyfoto fra 60-tallet som viste våningshuset med mellombygg og uthus, slik det var fram til midten av 70-tallet. Ideen ble å gjenskape bakeriet som et tradisjonelt Torridalstun, tilknyttet et nytt produksjonslokale. På denne måten kunne de gjenskape noe tradisjonsrikt som også samsvarte med deres filosofi om håndverket.
- Våningshuset var vernet og i svært dårlig forfatning. Det vanskeliggjorde en god utnyttelse av tomta, så det letteste og mest økonomiske hadde jo vært å rive det, sier Knut Arne.
I det gamle våningshuset er det gjort en kjempestor restaureringsjobb, og her kan kafégjestene sitte og drømme seg tilbake i tid. Foto: Solveig Lygre
Men idèen om å bygge det opp som et tradisjonelt Torridalstun, ble svært godt mottatt i både kommunen og hos antikvariske myndigheter, og omreguleringen ble innvilget. Bevaringen av våningshuset ble dermed helt sentralt i prosjektet.
- Grunnen til at vi ville ta vare på det gamle våningshuset, var at vi fant en gammel steinovn da vi begynte å rive litt der inne. Vi visste ikke at det var en ovn der, for den var tildekket, og huset har vært brukt til både grisehus og alt mulig annet opp gjennom årene, forteller Hedli og Knut Arne.
Gjorde bakeriet til en destinasjon
Ekteparet skjønte fort at dette kom til å bli et kostbart prosjekt, og de syns det var skummelt å gjøre noe slikt i et utkantstrøk. Bygda har 1200 innbyggere, og totalt i Torridal bor det kun 3600 mennesker. De hadde også et utsalg i Vennesla, men det var helt klart at de var avhengige av mange nye kunder for å kunne tjene inn kostnadene de ville få med dette prosjektet.
Konditorene hadde krevende arbeidsforhold i det gamle bakeriet, og fikk tårer i øynene da de så hvor stor plass de skulle få i det nye bakeriet. Alicja Abramiuk er konditorlærling hos Moseid Bakeri. Foto: Solveig Lygre
- Vi ønsket å lage bakeriet til en destinasjon, et sted folk kunne reise til for opplevelsen og for å nyte maten vår, og det har vi fått til. Det kommer folk fra hele Sørlandet, fra Stavanger og fra mange andre steder i landet. Nå om sommeren kommer det også masse bobilturister. Folk kommer hit fordi de har hørt om oss, for dette er ingen vei man passerer på vei fra et sted til et annet, dette er en avstikker, smiler Hedli.
Og at folk kommer langveisfra for denne opplevelsen er lett å forstå. Et bakeri der gjestene kan stå ved siden av bakeren og se hun eller han skyve brødemner inn i en gammel bakerovn, for så å kjenne duften av nysteikt brød mens man tar inn den fantastiske atmosfæren i bygget, det er ikke hverdagskost for de fleste.
- Vi har restaurert de gamle vinduene og dørene, og valgt de fineste og dyreste tingene hele veien. Det handler jo litt om å holde fast i det du har trua på, for underveis tenkte vi ofte at vi kunne ta enklere og billigere løsninger, men det lønner seg sjelden i det lange løp, sier Hedli.
Selve byggeprosessen tok ett år. I desember 2023 åpnet de kaféen, men det nye bakeriet var ikke ferdig før i februar i fjor.
- Vi var litt nervøse for at kundene skulle forsvinne mens vi holdt på, for det var helt kaos her. Da vi åpnet kaféen mens vi fortsatt bakte i det gamle bakeriet, måtte vi gå over tunet her i både slaps, snø og regn, med brett fulle av varer, forteller Knut Arne.
Ragnhild Homme steiker surdeigsbrød i bakerovnen de fant i det gamle våningshuset. Foto: Solveig Lygre
Men kundene sviktet ikke, og omsetningen holdt seg godt.
- Vi har hatt en god økonomisk utvikling gjennom hele omstillingsprosessen. Fra 2023 til 2025 har vi hatt 53% vekst. Omsetningen har økt fra 31,6 millioner i 2023 til 40 millioner i 2024. Målet er over 50 millioner i 2025, og vi jobber for å klare det. Regnskapsføreren vår var helt imot at vi skulle bruke så mye penger, men han har jo sett at det har lønnet seg. Vi har fått et klapp på skulderen av han nå i etterkant og det er jo litt gøy, ler Hedli.
Og med den positive utviklingen og den gode plassen de har fått i produksjonen, har de også fått muligheten til å ansette flere folk i bakeriet.
- Nå er vi til sammen 55 ansatte, mot 35 før vi gjorde denne omstillingen. Vi har ansatt tre nye i produksjonen, og i tillegg har vi jobbet mye mer selv. Vi har jobbet nesten hver dag siden vi åpnet det nye bakeriet, for vi måtte se hvordan det gikk før vi turte å ansette flere, forteller Hedli, og understreker hvor utrolig stor pris de setter på sine ansatte. - Uten den fantastiske innsatsen deres hadde vi aldri klart dette. De har vært så tålmodige, og de har vist en enorm innsatsvilje, fleksibilitet og positivitet som har smittet over på oss, sier hun.
Mamma Ingrid Reber er en av ni familiemedlemmer som jobber i bakeriet. Foto: Solveig Lygre
Et ekte familiebakeri
På lønningslisten til Moseid Bakeri er det mange familiemedlemmer. Begge foreldrene til både Hedli og Knut Arne jobber i bakeriet. Med sønnen Knut som bakerlærling, har de også sikret bakeriets fremtid i neste generasjon. Datteren, Marie, jobber som ekstrahjelp i utsalget og Hedlys søster Ragnhild, som er utdannet både sykepleier og baker, jobber hos dem i en 30% stilling.
- Vi er så heldige som har familien vår her, for vi er jo i bakeriet nesten hele tiden. Det at Knut nå har valgt å ta svennebrevet syns vi er veldig kjekt, for det var ingen selvfølge. Vi valgte egentlig å holde barna litt unna bakeriet, så kunne de velge selv hva de ville bli. Før i tida var det nesten forventa at neste generasjon skulle drive videre, men i dag er det mer sånn at de skal ta sine egne valg og jobbe med de de brenner for, og det syns jeg er viktig, sier Hedli, som selv er utdannet lærer og jobbet som det i seks år før hun begynte i bakeriet på fulltid.
"Lille Knut" er 4. generasjon i Moseid bakeri, og syns det er stas å ha bestefar Knut Christian som læremester. Foto: Solveig Lygre
- Vi ble litt overasket over at Knut plutselig skulle bli baker, for han sa alltid at han aldri skulle bli baker. Han har fagbrev som anleggsmaskinfører og jobbet i seks år som det før han begynte her. Nå vet vi at det er dette han vil, at dette er noe han har valgt selv, ikke noe han har følt at han har måttet. Det å være baker er jo ikke for alle. Du må synes det er gøy å holde på med det når du skal stå opp klokka tre på natta og stresse rundt her på morgenen. Jeg vokste jo opp på bakebordet her, så det var helt naturlig for meg å bli baker, sier Knut Arne.
Han er en baker som brenner for håndverket sitt. I bakeriet hans er det ingen snarveier, her er det gamle håndverksmetoder som gjelder.
- Her i bakeriet jobber vi på gamlemåten. Vi bruker gode råvarer, surdeig og kaldheving av deiger, det har vi gjort alltid. Det blir så mye bedre smak da. Tid er noe av det viktigste for kvaliteten, det merker vi dersom det går litt fort i svingene. Når det gjelder råvarer prøver vi å bruke så mye lokale råvarer som mulig. Vi kjøper poteter fra nabogården. De bruker vi til potetlefsene våre, som vi baker helt uten tilsetningsstoffer. Selv om de ikke holder så lenge da, smaker de så mye bedre enn med konserveringsmiddel, sier Knut Arne.
Knut Arne Moseid er lidenskapelig opptatt av håndverket, og trives godt med deig mellom hendene. Her snitter han brødene før de skal inn i ovnen. Foto: Solveig Lygre
Tradisjonstro og fremtidsrettet
Selv om profilen til Moseid bakeri spiller på det tradisjonelle og det ekte håndverket, syns de også det er viktig å være nyskapende og følge med i tiden.
- Da vi åpnet det nye bakeriet, startet vi samtidig et glutenfritt bakeri i kjelleren. Det har vi satset mye på, og kundene er veldig fornøyde. De som har cøliaki higer jo etter gjærbakst, det merker vi godt. Vi har også begynt å bake chia-brød. Dette er blitt en bestselger, og vi baker det både med og uten gluten, sier Knut Arne.
Ekteparet fra Sørlandet har alltid likt å lete etter inspirasjon til nye produkter når de er på reise, og ser de et nytt bakeri må de alltid inn.
- Vi er genuint interesserte i bakeri og bakst. Når vi er i utlandet går vi alltid og kikker etter noe nytt, og vi liker å besøke bakerier vi ser på veien. Da ungene var små og vi reiste på tur, begynte de å grine i baksetet dersom vi så et bakeri. Åh nei, et bakeri, skreik de. Ikke et til! ler Hedli mens hun tenker tilbake på uendelige bakeribesøk.
I diskene bugner det av gjærbakst, kaker, brød og påsmurt med inspirasjon fra Italia. Mange av kundene syns likevel det er stas med de gamle slagerne når de skal ha noe å kose seg med i kaféen.
Fyrstekaka er veldig populær blant unge folk. Den gir dem minner fra barndommen. Foto: Solveig Lygre
- Fyrstekaken er noe vi selger mye av, og banankaken klarer vi ikke å lage nok av. De fleste som kjøper disse gamle slagerne, er unge folk som gjerne fikk dette av bestemor da de var små. Det vekker minner fra barndommen, og vi opplever at folk vil ha tilbake de gamle minnene, sier Hedli.
Som daglig leder har hun mye å henge fingrene i. Kontorarbeidet kommer ofte i siste rekke, for hun hjelper til både i utsalget og med smøring og pakking. Det blir sjelden tid til å gjøre noe med alle planene de har for bakeriet videre.
- Da vi åpnet i fjor tok det helt av, så vi har bare måttet jobbe og jobbe; vi har ikke hatt tid til å planlegge så mye, men vi vil jo gjerne gjøre mer. Vi har åpnet et utsalg i Kristiansand i sommer, og så har vi utsalgene i Vennesla og Evje. I tillegg har vi en selvbetjent bu langs motorveien og i sommermånedene leverer vi varer til forskjellige utsalgssteder på bryggene langs sørlandskysten. Sommeren er den desidert travleste tiden. Da jobber vi døgnet rundt, så det blir ikke tid til å tenke på noe annet, sukker Hedli mens hun smiler.
Både hun og Knut Arne er enige i at all jobbingen de siste årene har vært verdt det. Det nye bakeriet i tilknytning til kaféen, har gitt dem muligheten til å bevare den måten de liker å jobbe på. I tillegg har de hatt en formidabel vekst.
- Nå har vi nærhet til både kundene våre, produktene våre og ikke minst de ansatte. Det hadde vi ikke fått om vi hadde hatt produksjonslokalet et sted og utsalget et annet sted, avslutter Hedli.
