Baker- og Konditorlandslaget: møt Umid Fotikh

Umid Fotikh kom til Norge som flyktning for femten år siden. At han skulle bli baker var ikke det han hadde forestilt seg den gang, men i dag er han med på Baker- og Konditorlandslaget.
Umid Fotikh kom til Norge som flyktning for femten år siden. At han skulle bli baker var ikke det han hadde forestilt seg den gang, men i dag er han med på Baker- og Konditorlandslaget.
Det norske baker- og konditorlandslaget representerer bransjens beste og mest dedikerte bakere og konditorer. De kommende ukene skal vi presentere alle landslagsutøverne på våre nettsider, slik at dere kan bli bedre kjent med disse dyktige menneskene.
Hvorfor valgte du å bli baker?
- Jeg valgte det ikke – det valgte meg. Jeg kom til Norge som flyktning, og fikk tilfeldigvis jobb som bakerimedarbeider. Jeg hadde aldri sett på dette som en mulig vei, men det tok ikke lang tid før jeg kjente at noe traff; rytmen i arbeidet, varmen fra ovnene, lukten av nybakt brød – og gleden hos dem som fikk smake. Dette var mer enn en jobb. Det var et håndverk, og en vei inn i et nytt samfunn. Jeg oppdaget at baking handler om mer enn teknikk – det handler om å skape noe som betyr noe for andre, med egne hender.
Hvordan har yrket levd opp til dine forventninger?
- Det har overgått dem. Jeg begynte uten noen forventninger – og har fått en hel karriere, et faglig fellesskap og et kreativt rom der jeg får bruke både sansene og fornuften. Jeg har fått lede, lære, og være med på å utvikle noe som betyr noe for andre. Og det stopper aldri – det er alltid en ny teknikk, en ny smak, en ny utfordring rundt neste hjørne.
Hvilken faglig prestasjon er du mest stolt av?
- Jeg er mest stolt av å ha vært med på å bygge Brustadbakeren til det det er i dag – en bedrift med stolthet i håndverket, sterke verdier og et godt lag av dyktige mennesker. Gjennom årene har jeg hatt ansvar for både produksjon, produktutvikling, personal og ledelse, og fått mulighet til å utvikle meg innen både fag og forretning. Det viktigste for meg er å bidra til et miljø der ansatte vokser, lærlinger blir sett og kvalitet står i sentrum – hver dag, i hvert brød.
Hvilken fagperson i baker- og konditorverden ser du opp til?
- Remy, landslagstreneren vår, er et forbilde for meg. Ikke bare fordi han har høy faglig kompetanse, men fordi han kombinerer det med trygg ledelse og menneskelig innsikt. Han stiller krav, men bygger deg samtidig opp. Han viser at ekte autoritet ikke kommer av å rope høyest, men av å skape tillit – og det inspirerer meg som både fagperson og leder. Han minner meg på at en god fagperson også er en god menneskeleder.
Hva er ditt favorittprodukt?
- Jeg har to favoritter: surdeigsbrød og croissanter. De er ulike i uttrykk, men har én ting til felles – de krever tålmodighet og presisjon. Surdeigsbrødet representerer det enkle og robuste: rå smak, lang fermentering og en naturlig prosess. Croissanten er det motsatte: lett, elegant og teknisk krevende. Jeg liker å utforske hvordan disse to kan møtes – for eksempel i en surdeigsbasert croissant – hvor man kombinerer det rustikke med det delikate. Det er der jeg trives: i krysningspunktet mellom tradisjon og innovasjon.
Hva er din favorittråvare?
- Mel. Det høres enkelt ut, men det er selve grunnstoffet i faget vårt. Uten mel, ingen deig – men med mel og kunnskap, kan du skape nesten hva som helst.
Hvorfor ville du bli med på landslaget?
- Fordi jeg alltid søker utvikling. Jeg vil utfordre meg selv, lære av de beste – og samtidig dele det jeg har lært gjennom et langt yrkesliv. Å være med på landslaget gir både faglig påfyll og mulighet til å løfte faget videre.
Hva liker du best med å være utøver på landslaget?
- Det beste er å være omgitt av mennesker som brenner for faget. Vi utfordrer hverandre til å bli bedre, samtidig som vi heier på hverandre. Det er en sterk følelse av fellesskap og respekt – akkurat som i en god deig: du trenger styrke, fleksibilitet og samarbeid for å få det til å heve. For meg gir dette både faglig utvikling og ny energi – og det gjør meg enda mer stolt av å være baker i Norge.
Hvordan vil du beskrive "kulturen" på landslaget?
Kulturen på landslaget er både disiplinert og raus. Vi jobber målrettet og har høye ambisjoner, men vi gjør det sammen. Her er det rom for å lære, dele erfaringer og løfte hverandre. Vi heier på hverandres utvikling, og vi vet at veien til mestring går gjennom samarbeid, nysgjerrighet og støtte. Det gjør det trygt å være sulten på forbedring – og det gir rom for både fagpersonen og mennesket.
Hva er ditt ultimate karrieremål på landslaget?
Målet er at vi som lag skal vinne gull i Coupe du Monde – ikke for medaljens skyld, men for det det symboliserer: at norsk bakerkunst kan være verdensledende når vi kombinerer mangfold, kunnskap og faglig stolthet. At vi kan konkurrere med de beste i verden. Samtidig ønsker jeg å bruke erfaringene mine til å inspirere nye talenter og være en rollemodell for neste generasjon – særlig for dem som kommer utenfra, og som kanskje ikke ser for seg en fremtid i dette faget. Jeg vil vise at veien til toppen kan starte hvor som helst – også bak en oppvaskbenk i et lite bakeri i Norge, med en åpen dør og en sjanse. Jeg vil bidra til å gjøre den døren litt større.