Lærlinger i Baker- og Konditorbransjens Opplæringskontor (BKO) på kurs med landslagsutøver Cathrine Olsen. Foto: Solveig Lygre, BKLF
Arbeiderpartiet og Senterpartiet slår fast at opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakt selv om de skal reguleres som et samarbeidsorgan. Direktør i BKLF, Gunnar Bakke er glad for at regjeringspartiene har tatt hensyn til innspill.
Før påske la regjeringen fram forslag til ny opplæringslov. Utkastet skapte usikkerhet rundt opplæringskontorenes mulighet til å være part i lærekontrakten. NHO-fellesskapet har de siste ukene jobbet mye med saken, fram til høringen på Stortinget forrige torsdag. I dag kom regjeringspartiene med en tydeliggjøring av forslaget som går i retning av det NHO har ment hele tiden: Loven slår nå fast at Opplæringskontor fortsatt kan være part i lærekontrakten.
I forslaget til ny opplæringslov slås det fast at opplæringskontorene ikke lenger skal være regulert i loven som en lærebedrift, men som et samarbeidsorgan for lærebedrifter. Dette er for å rydde opp i ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontor for de lovpålagte oppgavene som skal sikre lærlingene formidling til læreplass og opplæring i lærebedrift.
Forslaget har skapt debatt i media og flere har kommet med innspill om at det bør komme klart fram at opplæringskontorene kan være en del av lærekontrakten. Derfor feier nå AP/Sp tvilen av banen med å slå fast at dette vil bli en del av loven.
– Det er bred enighet om at loven må ryddes opp i. Både NHO og LO har ønsket seg en opprydning i loven rundt opplæringskontorene. Blant annet fordi dagens modell kan medføre fare for at ikke lærlingtilskuddet i tilstrekkelig grad kommer de som har læretid i bedrift til gode, og fordi dagens plikter og regler for lærebedrifter ikke passer opplæringskontorene, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen.
– Vi er opptatt av at fokuset framover skal handle om hvordan vi kan styrke fag- og yrkesopplæringa i Norge, og hvordan opplæringskontorene kan bidra på en god måte til dette. Opplæringskontora er vesentlige i formidling av lærlinger, og nå blir det mulig med et bredt flertall for å beholde lovfestinga av opplæringskontor, sier Waagen.
I tillegg vil dagens finansieringsordning med at tilskuddet kan gå direkte til Opplæringskontorene videreføres.
- Jeg er glad for at regjeringspartiene har tatt hensyn til innspill og nå slår fast at opplæringskontorene reguleres i loven som samarbeidsorgan, sider direktør i BKLF, Gunnar Bakke.
Viser at trepartssamarbeidet fungerer
NHO og LO er også glad for at man gjennom den nye opplæringsloven nå får en tydelig rolleavklaring mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontorer:
– Samtidig trygger vi opplæringskontorene som fortsatt part i lærekontrakten. Vi er og fornøyd med den gode dialogen med både Stortinget, Kunnskapsdepartementet og LO i prosessen, sier Rebekka Borsch i NHO, Avdelingsdirektør Kompetanse og innovasjon.
LO er glade for å ha en regjering som lytter til fagbevegelsen og samarbeider godt med partene i arbeidslivet om fag- og yrkesopplæringen.
– Opplæringsloven som kunnskapsministeren la fram før påske svarte godt på behovet for å gjøre loven tydeligere på oppgaver og ansvar mellom fylkeskommunen, opplæringskontorer og lærebedrifter, som er viktig for at alle lærlinger skal få best mulig opplæring, sier Trude Tinnlund, LO-sekretær.
Tinnlund legger til:
– Vi synes løsningen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med å slå fast allerede i loven, at opplæringskontorer kan være part i lærekontrakten uten å være lærebedrift, er god. Dette viser hvor godt trepartssamarbeidet med LO, NHO og regjeringen fungerer.
Forslaget i ny opplæringslov:
Mer bakgrunn for departementets vurdering: https://www.regjeringen.no/nn/dokumenter/prop.-57-l-20222023/id2967679/?ch=42#kap42-5-4