Til finalen på femte forsøk

Publisert

Camilla Johansen (til høyre) og avdelingslederne for hhv. bakeri og konditori, Morten Aspelund og Lisa Eide, synes det er utrolig stas at de endelig er en av tre finalister i Årets Bakeri. Foto: Solveig Lygre

For fjorten år siden var Camilla Johansen deltager i TV-programmet «Hele Norge baker», der hun nådde helt til finalen. TV-debuten endte med en andreplass og en kick-start for karriereskiftet som stod på trappene.

Tekst: Solveig Lygre, Baker- og Konditorbransjens Landsforening

Folk kommer langveis fra for å kjøpe bollene til Bakerinnen, som finnes i mangfoldige varianter og smaker. Foto: Solveig Lygre

I dag er Camilla bedre kjent som Bakerinnen. Det er også navnet på bakeriet hun åpnet i Harstad for tolv år siden. Bakerinnen har blitt nominert til Årets Bakeri hele fem ganger, men finaleplassen har latt seg vente på til nå.

- Jeg driver dette stedet med hud og hår, så jeg fikk klump i halsen da jeg fikk nyheten om at vi var kommet til finalen. For meg som eier, og for dem som står på jobb hver dag, er det utrolig artig. Jeg ser hvor mye det betyr for dem å være blant de tre beste sier Camilla, og gir all æren til sine ansatte.

Fra blomsterdekoratør til baker

Camilla er utdannet blomsterdekoratør, og hadde drevet blomsterbutikk for andre i mange år. Da Hele Norge baker var over, bestemte Camilla seg for å gjøre alvor av drømmen om sitt eget lille bakeri. Uten annen erfaring enn den hun selv hadde tilegnet seg gjennom lesing, prøving og feiling, åpnet hun i et lite lokale – uten å tørre å ansette noen andre.

- De første månedene var jeg både baker, konditor, lunsjsmører og oppvasker, samtidig som vi omsatte ganske mye. Jeg var bare hjemme og sov fire – fem timer før jeg dro på jobb igjen; det var helt vilt, men samtidig var det veldig gøy. Det er utrolig tilfredsstillende å oppleve at folk faktisk vil ha det du lager. Kanskje byen trengte noen som gikk tilbake til den gamle måten å bake på? spør Camilla seg selv.

Morten Aspelund begynte som lærling hos Bakerinnen. I dag er han sjefsbaker, og kan ikke forestille seg en bedre arbeidsplass. Foto: Solveig Lygre

 Bakeriet gikk med overskudd fra dag en, og alenetilværelsen varte ikke lenge. Allerede etter en måned ansatte Bakerinnen sin første konditor, og fikk dermed faglig kompetanse på huset. De ble godkjent lærebedrift og tok inn lærlinger i baker- og konditorfaget. Siden har det gått slag i slag.  

- Vi flyttet til et større lokale og vi har åpnet en avdeling til i Kanebogen – det største kjøpesenteret i Harstad. Det har ikke vært noen enkel vei, heller litt mer som en fjelltur. Men vi har klart å holde kondisen oppe samtidig som vi holder på kvaliteten.

Ingen snarveier

Hos Bakerinnen forhandles det ikke om kvalitet. Brødene bakes på gamlemåten, uten bakehjelpemidler og med svært lite gjær. Kornet skåldes, avkjøles og står over natten, og hele bakeprosessen tar flere dager. 

- Det tar tid og mye plass, men fokuset er at brødene skal holde ypperste kvalitet på smak, skorpe og holdbarhet. Vi har ikke noe mål om å bli størst på brød. Det vi selger mest av er boller, kaker og lunsj. Folk elsker å komme hit og spise blingsene våre med pålegg, og så kjøper de gjerne med seg et brød når de går. 

Så mye som mulig hentes fra nærområdet – økologiske bringebær får de kjøpe av en bonde i Tovika når han har det. Syltetøyet lages av rabarbra, blåbær, rips og solbær – mye plukket av foreldrene til Camilla.

Konditorsjef Lisa Eide begynte som ekstrahjelp før hun bestemte seg for å bli konditor. Hun stortrives med å få utfolde all kreativiteten sin på jobb. Foto: Solveig Lygre

- Alt som modnes i midnattssola smaker så utrolig søtt og godt. I begynnelsen plukket vi alle blåbærene selv også, men med det sortimentet og mengdene vi har nå, hadde vi nesten ikke gjort annet.

Camilla er overbevist om at nettopp dette er nøkkelen.

- I en verden hvor alt skal produseres fort og i store mengder, tror jeg en viktig del av vår styrke er at vi har holdt fast ved gode råvarer og godt håndverk. Det koster mer, både i arbeidstid, råvarer og ressurser, men jeg går aldri på kompromiss med det.

Elsker å få folk opp og ut

I år har juryen for Årets Bakeri lagt vekt på innovasjon og bakeriet som møteplass.

- Egentlig er det akkurat det vi har drevet med hele tiden. Jeg er glad i prosjekter og i å skape. Det å lage arrangementer der folk får anledning til å møtes og gjøre noe sammen, det gir meg veldig mye. Møter mellom mennesker er så viktig. Vi må lære oss å snakke med hverandre igjen, sitte tett på hverandre og være omgangsfolk. Vi har blitt helt oppslukt av disse helsikes telefonene, sier Camilla engasjert.

Og lista over arrangementene er lang: julekonserter, afternoon tea, quizkvelder med middag, afterwork med pizza og DJ, kulturnatt og konserter med avgangselever fra kulturskolen.

Bakerinnen selger masse boller, og utvalget er stort. En av favorittene hos gjestene er bollemus. Foto: Solveig Lygre

- Til høsten skal vi også arrangere keramikk-kurs kombinert med kveldsmat, og så planlegger jeg et kurs i å binde julekranser. Jeg er jo blomsterdekoratør, så da blir det med meg som lærer. Det å begynne å bruke hendene igjen tror jeg er viktig. Det er bra for oss å skape ting med hendene, sier Camilla med stor innlevelse.

Etter inspirasjon fra blant annet København, Oslo og Petter Stordalen har Bakerinnen også startet en løpeklubb som heter BAKERUN.

- Vi samarbeider med kiropraktorklinikken NEMUS. De er bedre på løping enn jeg er, takk Gud, ler Camilla hjertelig. –  Deltagerne løper sammen, og så kommer de hit og spiser frokost mens de får høre et kort foredrag om for eksempel løpetrening, kosthold, søvn eller andre ting knyttet til folkehelse

Og frokosten består ikke av bestselgerne boller og kaker.

- Nei, menyen er tilpasset arrangementet, så vi lager chiagrøt, kjøleskapsgrøt, grove blingser og spinatvafler.

Camilla kaller BAKERUN for et lite folkehelseprosjekt i byen. Det har blitt et veldig populært arrangement som appellerer til folk i alle aldre.

-  Den yngste deltakeren har vel vært 14 år, og den eldste 79. De som vil løpe, løper, og de som vil gå, de går. Det fine er at en person som ikke har noen å løpe sammen med, kan komme alene og løpe sammen med andre. Og det er morsomt å skape noe på tvers av næringslivet i byen. Man må ikke glemme at bedrifter kan spille på hverandre.

Økonomisk er disse arrangementene omtrent et nullprosjekt. Det plager ikke Camilla, som elsker å skape møteplasser og få folk opp av sofaen og ut av huset.

- Alle disse møtene synes jeg er viktige i en travel hverdag hvor vi ikke lenger går bort til naboen og tar en kaffe uten først å ringe og spørre om det passer. Vi må ta vare på litt av det spontane – det å gå ut, gjøre ting og møte mennesker. Hvis man skulle målt absolutt alt bare i økonomi, var det sikkert mange ting vi burde ha sluttet med. Man må også måle: Hvem er vi? Hva er identiteten vår? Disse aktivitetene er en del av identiteten vår, og det gir meg mye som person å se at folk kommer hit for å møtes.

"Flokken" på Bakerinnen har mange nasjonaliteter, og de er opptatt av å ta vare på hverandre. Foto: Privat

Arbeidsplass som integrerer

Bakerinnen har også blitt en viktig møteplass for alle som jobber her. De har tatt stor del i kommunens integreringsprogram, og har hatt hospitanter av forskjellige nasjonaliteter.

- Deltagerne i integreringsprogrammet går på skole for å lære norsk, og så hospiterer de ute i forskjellige bedrifter. Flere av de som har hospitert hos oss har nå fast jobb her – uten lønnsmidler fra NAV.

Det hender at hospitantene inviterer norskklassen sin til bakeriet for å vise fram arbeidsplassen sin. Da blir det boller på alle sammen.

- Kafékultur er en selvfølge for oss i Norge, men for en kvinne fra Syria, Somalia eller Afghanistan, kan det å gå inn på en norsk kafé være ganske vanskelig. Integrering handler ikke bare om språk – det handler om å forstå kulturen og tørre å ta del i den. Og så synes jeg det er fantastisk at en norsk 15-åring kan lære noe sammen med en somalisk dame som holder på å lære norsk. Det skjer mye læring i de møtene, både mellom aldersgrupper og ulike mennesker, sier Camilla, og legger til at også kundene er med og bidrar.

- De må kanskje være litt ekstra tålmodige med noen som er nye i språket eller arbeidslivet.

Selv om Camilla er sjefen, har hun et godt vennskap med sine ansatte. Både Morten og Lisa ser på henne som en god venn. Foto: Solveig Lygre

Tar vare på hverandre

I bakeriet er sjefsbaker Morten Aspelund i full sving med dagens laminerte produkt: wienerbrød med vaniljekrem og de lokale bringebæra fra Tovika. Han er født og oppvokst i Harstad, og sier at det gode miljøet på arbeidsplassen gjør at han ikke kunne tenke seg å flytte et annet sted.

- Vi er som en stor vennegjeng her, og Camilla er verdens beste sjef! Hun lar oss eksperimentere og utvikle oss som vi vil, sier han entusiastisk.

 Og konditorsjef Lisa Eide kan ikke si seg mer enig. Hun begynte som ekstrahjelp for ni år siden og tok senere konditorbrevet.

- Jeg har jobbet her i ni år nå, og jeg blir aldri lei. Hovedgrunnen til det er nok at Camilla gir meg frie tøyler til å bruke kreativiteten min og sette mitt eget preg på produktene. Da blir det aldri kjedelig, sier Lisa.

 I tillegg til å være godt likt av sine ansatte, er Camilla kjent for å ta inn unge folk i arbeidslivet. Mange begynner som ekstrahjelp når de er 14–15 år, og blir til de er ferdige med studiene.

- Jeg er opptatt av at vi må være åpne for unge arbeidstakere og introdusere dem for arbeidslivet. Man trenger ikke alltid kreve at alle skal være over 18. Det finnes ungdom som ikke har det så greit hjemme på ettermiddagene. Mange slutter med idrett og andre fritidsaktiviteter, og da kan en ekstrajobb bety utrolig mye. Her er vi som en stor familie, og det hender ofte at de eldste henter de unge på skolen og tar dem med på jobb. De tar vare på hverandre, forteller Camilla.

Hun jobber selv i alle områder av bakeriet; fra disk til konditori til oppvask, og mener det er grunnen til at relasjonene blir så tette.

Hos Bakerinnen liker de å oppmuntre hverandre på jobb, og på t-skjortene til de ansatte står det «du tar kaka» og «ta deg en bolle» på ryggen.

- Jeg har hatt ansatte som sier at de aldri har hatt en sjef eller eier som faktisk jobbet sammen med dem hver dag. Du skal selvfølgelig være leder når det trengs, men jeg er veldig opptatt av at det er oss sammen, hver dag, som får dette til.

Camilla kan ikke uttrykke nok hvor viktig hun syns det er med trivsel på arbeidsplassen, og syns det er viktig at de ansatte får utvikle seg både på et faglig og personlig plan.

- I år har ledergruppen tatt lederutviklingskurs sammen, med moduler i selvledelse, kommunikasjon og konflikthåndtering. På tiårsjubileet tok vi med alle ansatte til Danmark for å ha det hyggelig sammen. Vi gjør også mye sosialt mellom slagene i hverdagen. Vi er en vennegjeng, selv om det er stor aldersforskjell på noen av oss. Det handler egentlig om å ta vare på folkene og flokken.

Full av idéer

Camilla jobber hele tiden med nye prosjekter, og sortimentet er i stadig utvikling. Egen gelato er allerede på plass, og sjokoladeproduksjon er under vurdering. Nye idéer får hun hele tiden, både fra reiser, sosiale medier og et hode som aldri slår seg av.

– Jeg skriver ned idéene når de kommer, og så kan det gå ett eller to år. Hvis en idé stadig kommer tilbake til meg, tenker jeg at da skal det skje. Jeg er ikke overtroisk, men jeg jobber litt med hjertet og magefølelsen, sier hun.

Camilla "Bakerinnen" Johansen, har selv designet den bugnende disken som møter kundene i det de kommer inn døra til bakeriet. Foto: Solveig Lygre

Vinnerne av Årets Bakeri de to siste årene, Aanerud bakeri fra Årnes og Braud fra Sunnmøre, har begge åpnet avdeling i Oslo. Bakerinnen har lekt med tanken.

- Det hadde vært artig å være dame og nordlending og etablere noe sørpå. Det er så ofte motsatt: mannfolk som driver business sørpå og kommer nordover.

16. oktober skal finalen av Årets Bakeri avgjøres, og på spørsmålet om de vil vinne, kommer svaret uten betenkningstid.

– Ja, vi vil vinne. Vi lager utrolig gode produkter, vi er innovative, vi jobber bærekraftig, med integrering og med lærlinger, og vi har ekstremt lite svinn. Vi kaster aldri et brød med mindre det faktisk er noe feil med det. Og så er vi i nord. Vi har lyst til å vise at vi kan være skikkelig gode her nord.

Hun tar en liten pause.

– Men kanskje aller mest synes jeg de som jobber her fortjener det. Fra den som tar oppvasken til den som produserer; alle ledd er like viktige. Hvis vi vinner, blir det feiring. Da kommer dere til å høre det i sør, det kan jeg love!