Det er noe grunnleggende urimelig når arbeidstakerorganisasjonene gjennom årets tarifforhandlinger krever at det lokale bakeriet skal organisere og finansiere alt av sykepenger på vegne av NAV og staten. Hvorfor skal små bakeribedrifter fungere som bank for det offentlige?
Myndighetene gjør ikke jobben sin, og vil flytte ansvaret fra det offentlige og frata bedriften styringsretten til å selv bestemme om de skal forskuttere eller ikke.
For et lite eller mellomstort bakeri er kontantstrømmen helt avgjørende. Råvarer skal kjøpes inn, strømregninger betales og ansatte lønnes – alt på marginer som ofte er langt strammere enn andre i næringsmiddelbransjen. Når en ansatt blir syk, har arbeidsgivere allerede ansvar for å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette kan i seg selv være krevende, men nå skal ikke kravene stoppe der. Gjennom tarifforhandlingene kreves det nå at samtlige bedrifter som er tariffbundet må forskuttere utover denne perioden for å sikre at ansatte får korrekt betaling, og vente på refusjon fra NAV.
Denne forskutteringen innebærer at bakeriet tar på seg både likviditetsrisiko og en ytterligere administrativ belastning. For en stor bedrift med robuste kapitalreserver og egen HR avdeling kan dette håndteres. For en liten familieeid bedrift kan det være forskjellen mellom lønnsom drift og økonomisk press.
Det er viktig å understreke at dette ikke handler om motvilje mot å ta ansvar for ansatte. Norske arbeidsgivere er vant til – og stolte av – å bidra til et godt og trygt arbeidsliv. Men ansvaret må være rimelig fordelt. Når arbeidstakerorganisasjonene nå pålegger bedrifter å fungere som midlertidige bank for staten, flyttes risiko fra det statlige fellesskapet, over på de enkelte arbeidsgiverne. Vi burde heller gått sammen og lagt mer press på staten og NAV slik at utbetalingene kommer tidligere til arbeidstakerne. Istedenfor veltes problemet over på arbeidsgivere og bedrifter som allerede står i en knallhard konkurranse mot billige importerte bakervarer og pressede marginer.
Problemet forsterkes av også uforutsigbarhet. Sykefravær kommer sjelden når det passer, og i små fagmiljøer kan én enkelt langtidssykmelding få store konsekvenser. I et bakeri med få ansatte kan det bety overtid, innleie eller redusert produksjon – samtidig som man må legge ut betydelige beløp og vente på refusjon. Denne kombinasjonen av kostnad og usikkerhet skaper et økonomisk press som ikke er bærekraftig over tid.
I tillegg kommer den administrative byrden. Regelverket rundt sykepenger og refusjon er komplekst og tidkrevende å håndtere. For små virksomheter uten egne HR- eller økonomiavdelinger betyr dette at daglig leder – som i utgangspunktet skulle brukt tiden på drift, innovasjon og arbeidsplasser – må bli ekspert på NAV-prosesser. I mindre bedriftene jobber ofte daglig leder ofte i produksjonen sammen med de ansatte som gjør dette enda mer nært og personlig.
Dette reiser og et annet prinsipielt spørsmål: Hvem skal bære risikoen i velferdsstaten? Sykepenger er en del av vår felles trygghetsmodell, finansiert over statsbudsjettet. Likevel blir det de små bedriftene som i praksis må forskuttere ordningen. Det er vanskelig å se at dette er i tråd med prinsippet om like konkurransevilkår. Store virksomheter har helt andre forutsetninger for å håndtere slike belastninger, og dagens ordning bidrar dermed til å forsterke forskjeller i næringslivet.
Konsekvensen er ikke bare økonomisk, men også strukturell. Når byrdene ved å være arbeidsgiver øker, blir terskelen høyere for å ansette. I en bransje som allerede sliter med rekruttering, kan dette føre til færre faste stillinger og mer midlertidighet.
Det finnes løsninger. En mer rettferdig modell vil være at NAV overtar hele utbetalingen fra første dag, uten krav om forskuttering fra arbeidsgiver. Alternativt må refusjonsordningene forbedres slik at arbeidsgivere får pengene tilbake umiddelbart, uten likviditetstap. Digitale systemer og modernisering gjør dette fullt mulig – det handler først og fremst om politisk vilje.
Små og mellomstore bakerier spiller en viktig rolle i lokalsamfunn over hele landet. De skaper arbeidsplasser, lærlingplasser og levende nærmiljøer. Da må rammevilkårene stå i forhold til virkeligheten.
Å drive et lokalt bakeri er krevende nok i seg selv. Det bør ikke også innebære å være bank for staten.
Gunnar Bakke Direktør Baker- og Konditorbransjens Landsforening
