Drømmer om sitt eget lille sted

Helt siden barndommen har Trude Beate vært interessert i det som foregår på kjøkkenet, og spesielt når det inkluderer mel og / eller sjokolade. At det skulle bli karrieren hennes var likevel ikke noen selvfølge.

- Jeg var alltid med på kjøkkenet da jeg var liten, og det gøyeste var når vi bakte eller lagde kaker. Men det var faktisk en lærer på ungdomsskolen som tipset meg om konditorfaget. Han la merke til at jeg var fingernem, og mente det kunne være en god match for meg. Den gangen visste jeg ikke engang at konditor var et eget yrke, at man kunne jobbe med det. Fingerferdigheten min, kombinert med at jeg alltid har vært interessert i smakskombinasjoner gjorde egentlig saken veldig lett da han fortalte meg om konditorfaget. Det kan jo være jeg hadde funnet veien selv, men det var han som tente ideen, forteller Trude Beate.

Sulten på kunnskap

Trude Beate vokste opp i den bitte lille bygda Hellevik i Sogn og Fjordane, og måtte flytte til Førde for å begynne på matfag. Etter videregående reiste hun til Bergen for å gå i konditorlære hos Baker Brun.

- Da jeg fikk svennebrev som konditor følte jeg meg ikke ferdig. Jeg ville lære mer, og søkte om læreplass som baker på Godt Brød Grünerløkka. Den gang var det ikke så vanlig å ta både baker- og konditorbrevet, men det er det flere som gjør nå. Det var faktisk ikke så vanlig at jenter ble bakere i det hele tatt, smiler Trude Beate.

At hun valgte å utdanne seg som både baker og konditor, er noe hun er kjempeglad for i dag.

- For det første er jeg veldig glad for at jeg valgte et praktisk og kreativt yrke. Fordelen med å kunne begge fagene er at det gir bredere fagkunnskap og større fagforståelse. Man blir mer allsidig og fleksibel, noe som gir flere jobbmuligheter og gjør en mer attraktiv på jobbmarkedet, sier Trude Beate, som har jobbet som konditor mesteparten av sin karriere.

- Men jeg kunne ikke vært det ene uten det andre; fagene utfyller hverandre, og de utfyller meg. Jeg har vært heldig å få kombinere begge fagene i mange jobber, og jeg vil absolutt si at jeg drar nytte av konditorfaget i bakerverdenen og vice versa. Sånn stereotypisk er det jo veldig forskjell på en baker og en konditor, men å viske ut linjene litt kunne nok vært bra for begge fag. I alle fall trives jeg absolutt best når jeg kan leke litt i begge verdener. Når man har utdanning innenfor både baker og konditor, ligger det jo til rette for at man kan utvikle langt mer spennende produkter. Som konditor blir man mer trent på konsistenser og smaker, og vet hva som passer sammen. I tillegg krever konditoryrket at man er svært nøyaktig. Og skal en bake laminerte produkter for eksempel, er nøyaktighet veldig viktig om man skal ha et bra resultat. Jeg har inntrykk av at det er litt det som skremmer noen, at man må være nøyaktig. Alt annet er litt sånn at man ikke trenger å være så nøye. Om det er litt mer mel eller litt mer vann, smiler hun.

Det beste med yrket sitt, syns Trude Beate, er den kreative friheten og at det alltid er noe nytt å lære.

- Man blir aldri utlært i disse fagene. Det er alltid noe man kan bli flinkere på, eller kan gå mer i dybden på. En av grunnene til at jeg hadde lyst til å bli baker og konditor i utgangspunktet, og som gjør at jeg fortsatt finner mye glede i det den dag i dag, er at det er veldig mye rom for leking, utfoldelse og kreativitet og at det alltid er noe å lære.

Landslaget

Og det var nettopp hennes trang til å bli bedre og å lære mer, som førte Trude inn på Baker- og Konditorlandslaget. Selv om hun innrømmer at konditorfaget er det faget som ligger hjertet hennes nærmest, var det som baker hun gjorde suksess her. Med hele syv år som deltaker, fikk Trude en lengre landslagskarriere enn de fleste. Hun ble nordisk mester to ganger (2017 og 2019), i tillegg til å vinne kategoriprisen "Nordens beste søtbakstbaker" i 2017, og i 2022 ble hun bronsevinner i Coupe du Monde de la Boulangeri, verdens mest prestisjetunge konkurranse for bakere.

- Når man er i konkurranse, er det er jo selvsagt gullet man har lyst på, så to lag-gull og et individuelt i Nordisk er jo kjempestas, men det å konkurrere i et verdensmesterskap er noe annet. Det er jo enda større å konkurrere mot så mange flinke land. Det er så mye som skal klaffe. Det var jo et hårete mål da jeg startet på landslaget, at jeg en vakker dag skulle konkurrere i VM. Så det at jeg faktisk fikk muligheten, og at vi tok den tredjeplassen, det var helt fantastisk, sier Trude Beate ivrig.

Når man vinner bronse i VM, gjør man seg bemerket også internasjonalt. Etter konkurransen fikk Trude mye skyt av dommerne for sine fingerferdigheter og sitt håndlag, og i år ble Trude Beate, som første nordmann noensinne, invitert til å dømme i det prestisjetunge mesterskapet i Paris.

- Det var utrolig gøy å være med på, og veldig lærerikt. Jeg har jo aldri dømt i en stor konkurranse før, kun i små, lokale konkurranser. Det kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Vi var elleve dommere totalt, og jeg var en av fem i "the working jury". Her evaluerte vi alt som ikke hadde med smak å gjøre. Vi skulle se etter alt fra hygiene, hvordan de holdt det reint rundt seg, om de vasket seg på hendene, om uniformen var rein til hvordan de jobbet, hvilke teknikker de brukte – om det var nyskapende, hvilken vanskelighetsgrad de hadde, vi så etter sluttproduktet, hvordan det så ut visuelt, vi fulgte med på svinn, samarbeidet, kommunikasjon mellom de på laget, med treneren. Absolutt alt utenom smak. Selv om jeg veldig gjerne skulle vært med å konkurrere igjen, var det veldig kjekt å få oppleve det på andre siden også, som dommer. En får jo et helt annet overblikk, og får tatt det inn på en annen måte. Skulle jeg konkurrert igjen nå hadde jeg jo viss akkurat hvordan jeg skulle ha gjort det, ler Trude Beate, som sier hun er utrolig takknemlig for alt det har gitt henne å være en del av landslaget.

- Jeg lærte kjempemasse på de årene, både faglig og om meg selv; hva som bor i meg. Jeg har lært at jeg faktisk kan få til det jeg bestemmer meg for. Det å møte andre som går helt i dybden på sitt fagfelt og å dele erfaringer og kunnskap på tvers av fagfelt, det er et unikt læremiljø. Det beste med å være på landslaget har vært å få være en del av et fagmiljø med så mange faglig sterke og ambisiøse fagfolk som man også blir venner med. Det å trene side om side og pushe hverandre, ønske hverandre å bli bedre og kunne yte sitt beste for å gjøre det så godt som mulig i konkurranse. Det er en opplevelse og en utrolig følelse; jeg smiler jo bare jeg tenker på det. Jeg har opplevd så mye fint, og er selvsagt stolt over det vi har oppnådd, det jeg har klart å oppnå og det jeg har fått være med på, sier Trude Beate tankefullt.

Fremtidsdrømmer

Etter å ha vært med å starte opp flere bakerier for andre de siste årene, ønsket Trude Beate å prøve noe nytt. Hun begynte som produktutvikler og fagkonsulent i Pals, og ville samtidig bruke litt tid på å finne ut hva hun hadde lyst å gjøre videre. Innerst inne drømmer hun om sitt eget lille sted der hun kan praktisere og utøve fagene med sin egen visjon.

- Skulle jeg ha åpnet mitt eget sted, ville det vært et sted som ikke hadde så mange produkter, men hvert produkt skulle vært av svært høy kvalitet. Jeg har litt sansen for den måten å tenke på, sier Trude Beate ivrig.

På spørsmålet om hvilke åtte produkter hun ville hatt i sitt drømmebakeri, svarer Trude raskt at det måtte være laminerte produkter og produkter med sjokolade. For Trude Beate elsker sjokolade!

- Jeg hadde gått for laminerte produkter. Å laminere produkter er det jeg trives absolutt best med i bakerverden. Jeg skulle hatt fire varianter som gjerne kunne ha variert med hva jeg hadde lyst å lage. Croissanter er jo en selvfølge, og så måtte det vert et wienerbrød. Jeg ville ha lekt med smaker og utfordret folk litt der. Det skulle ikke vært traust og tradisjonelt, men litt mer spennende, lekt med smaker og fasonger. Og så måtte det vært kaker. Jeg ville gått for fire kakekreasjoner. Jeg syns det er veldig kjekt å lage kreasjoner med moussekaker med speilglasur, så det ville nok blitt en moussekake med sjokolade. Og så hadde jeg nok kastet meg på porsjonskaketrenden; lagd små enheter som ser ut som små kunstverk. Jeg ville hatt en disk med en skikkelig wow-faktor, det er jo det jeg jakter på når jeg er på utenlandsreise.

- Men hva med brød, skulle du ikke solgt brød?

- Jeg ville ha droppet brød. Det blir å lage seg mer arbeid, og det blir en helt annen logistikk med tanke på vakter og alt annet. Og så er jeg jo en utpreget søtbakstbaker. Det er det søte som appellerer til meg både i konditor- og bakerverden, så ja, det ville blitt søtt, ler Trude Beate.

Og da gjenstår det å se hvor vi skal gå for å kunne nyte de søte fristelsene til "Nordens beste søtbakstbaker" i fremtiden. Trude Beate har valgt å slutte i jobben hos Pals, men har ikke bestemt seg for hva som blir hennes neste prosjekt. Vi kan jo håpe at det i nærmeste fremtid dukker opp et sted med en skikkelig wow-faktor, hvor de få produktene i disken holder skikkelig høy kvalitet!