Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2021», ble lagt frem av Helsedirektoratet tidligere denne uken. Rapporten, som hovedsakelig er basert på matforsyningsstatistikk for hele landet, viser at kornforbruket har økt fra 81 kilo pr. person i 2019, til 85,7 kilo i 2020.
Andelen sammalt mel (sammalt hvete og rug, kli til mat, byggryn, havregryn og havremel) fra norske møller økte fra 19 til 27 prosent i perioden 2009–2018, men gikk ned til 25 prosent i 2019. I 2020 gikk andelen opp til 26 prosent. Samlet andel sammalt mel kan ikke anslås fordi det mangler opplysninger om sammalt mel i importerte bearbeidede kornprodukter.
Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk og sjømat, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker
Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, trekker frem det økte kornforbruket som noe av det mest positive i rapporten. Men det mest positive, sier hun, er at kjøttforbruket ser ut til å ha gått litt ned fra 2019 til 2020. Hun sier også at hun håper intensjonsavtalen for et sunnere kosthold kan hjelpe til å nå målene om at befolkningen skal redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og øke inntaket av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat.
Ifølge rapporten er det langt igjen for å nå målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) om 20 prosent økning i forbruk av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat. Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målene i handlingsplanen, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.
Som mange allerede vet, organiserer BKLF, sammen med Norges frukt- og grønnsaksgrossisters Forbund og Sjømat Norge, innsatsområde 4, #Merav, i intensjonsavtalen: økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat. Den innsatsen hver enkelt matprodusent legger ned for å muliggjøre et sunnere kosthold, gjør i sum en betydelig forskjell. Vi oppfordrer derfor våre medlemsbedrifter til å signere tilslutningsavtalen.
Kosthold, helse og bærekraft
Rapporten kan også fortelle oss at tilliten til kostrådene er høy og fortsetter å øke. Kjennskapen til de enkelte kostrådene er god. Eksempelvis kjenner om lag tre av fire til både kostrådene om frukt og grønt, fisk og om grove kornprodukter.
Det er samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et bærekraftig kosthold kjennetegnes blant annet av et høyere inntak av grønnsaker, frukt og grove kornprodukter og et lavere inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Redusert matsvinn og et mer plantebasert kosthold vil bidra til redusert miljøbelastning.
De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, sukker og salt. bruk Nøkkelhullet og Brødskala'n som hjelpemidler. Fire brødskiver med en stor andel sammalt mel, for eksempel merket ekstra grovt i Brødskala'n, gir den anbefalte mengde fullkorn.
Et sunt kosthold gir grunnlag for god helse i alle aldre. Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Det kan gi flere gode leveår, og betydelige samfunnsgevinster. De mulige samfunnsgevinstene av at befolkningen følger kostrådene er,i en rapport fra Helsedirektoratet i 2016, anslått til totalt 154 mrd. kr per år.
Covid-19-pandemien
Tiltak for å begrense smittespredning har påvirket matforsyningen i 2020. Stengte grenser har ført til kraftig reduksjon av grensehandelen. Dette har igjen ført til økt ordinær import og økt nasjonal produksjon av en rekke matvarer. Tiltakene har blant annet også ført til økt bruk av hjemmekontor, begrensning av sosial kontakt og stenging av serveringssteder, noe som kan ha påvirket hvor vi spiser og hva vi kjøper av mat og drikke.